Vi har en nydelig hage med bærbusker der toåringen gjerne forsyner seg med rips og solbær. Markjordbæra vokser vilt. Det nye lekestativet er på plass. At vi har oppvarmet basseng på terrassen og dype skoger rett rundt huset hjelper selvsagt på. Men spesielt hagen har "vokst på meg" i løpet av de årene vi har bodd her. Takket være jevn og trutt innsats - litt nå og da - har det gått fra å være et slags prosjekt til å bli ren kos, og nå kan jeg knapt få tilbragt nok tid der ute.
Forsommeren i år var smått slitsom av ymse årsaker, og ferien var svært velkommen da den kom. Og etter en drøy uke av feiren hadde en følelse sneket seg inn og satt seg for alvor: en dyp ro. En sånn ro som merkes i hele kroppen; jeg tenker saktere, jeg beveger meg saktere, jeg puster saktere. Ingenting haster, ingenting er spesielt viktig, annet enn å få lest videre i boka og å få tatt en løpetur sånn ca annenhver dag.
Det er jo dette ferien er til. Få ristet av seg agg og stress fra jobben og alt som hører jobbtilværelsen til, og falle på plass igjen. Og en vesentlig innsikt er at livet i sin idealform aldri er langt unna. Ferien røper gjerne om en har funnet det eller ikke. Blir ferien en frustrerende skuffelse, åpenbarer det bare at en leter etter "livet" på feil sted, eller legger feil premisser til grunn for det som kunne vært bra.
Sånt er selvsagt lett for meg å si, som bor her ute på landet. Men når jeg hører folk klage over at livet er så stressete og slitsomt og det blir så lite tid igjen til det en har lyst til, så tenker jeg "ja, men da må du iallfall - til å begynne med - se over prioriteringene dine"! Hvis livet ditt bare føles fullt av "skal og må", og lite "kan og vil", så må du ta den tidligere omtalte ryddesjauen i "kalenderen". Jeg har jo tidligere skrevet litt om denslags, men ting krystalliserer seg gjerne enda bedre ut når en har ferie. Jeg har selv hatt flere ferier der jeg har endt opp med å slutte med ting når "semesteret" begynner igjen.
Fortsatt god ferie, og rydd hjernen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar