November er nydelig. I år synes jeg den har vært spesielt nydelig. Kort oppsummert så har den vært så akkurat passe. Akkurat passe mørk, akkurat passe lys, akkurat passe tørr og akkurat passe våt.
I dag snør det, og det blåser godt. Jeg hadde meg en helt nydelig løpetur etter å ha levert datteren min i barnehagen. Og det som er så fint med vinteren er at alle "uroelementer" jo kan kles ute. Med hals og pannebånd i merinoull gikk det kjempefint bortover nysnøen i vanlige joggesko. Det ble faktisk den fineste løpeturen jeg har hatt på lenge.
Etterpå er det helt nydelig å sitte i stua med Sibelius' andre symfoni på anlegget og lese bok.
En trenger så lite for å ha det bra!