Søndag

Da jeg var barn likte jeg ikke søndager. Mens fredagen var full av forventning og kos, og lørdagen full av kos, var det som om "kosekvoten" var brukt opp på søndag, og hele dagen luktet bare av "voksenmiddag", og å vente på at det skulle bli skole og hverdag igjen. At jeg trivdes dårlig på skolen gjorde ikke saken noe bedre. Søndager våknet jeg sur. 

Jeg måtte runde 40 før jeg begynte å like søndager. Jeg måtte faktisk slutte helt å drikke, slik at ikke søndagen ble en sånn vond bufferdag mellom lørdagens festkveld og mandag og jobb. Alle de fullstendig bortkastede søndagene jeg har ligget på sofaen og slumret meg igjennom halvdårlig TV-underholdning. 

I dag har jeg løpt meg en tur. Og gått igjennom tinga vi kjøpte til datteren vår på bruktmarkedet i går! For mens enkelte andre (byfolk) tror de redder verden ved å slå av LED-lampene sine i 60 minutter en lørdags kveld, unngår vi å kjøpe fabrikknye ting som uansett bare kommer til å ha brukstid hos oss i noen måneder. Latterlig fornøyd med gårsdagens fangst, og tanken på hva de 600 kronene hadde blitt i kassa på en "vanlig" butikk. 

Nå er det middagstid, før vi går inn for landing med stearinlys, musikk og noe godt og varmt i koppen.

Det fine mars-lyset

Plutselig er dagene blitt så mye lengre! Det er lyst når en står opp, og det blir sent mørkt. Og det er jo ikke så rart; vårjevndøgn var i går. 

Ikke desto mindre tenner vi stearinlys og koser oss.

I dag er det fredag. En helg med regn og innekos venter. Schuberts fiolinsonater skal få lydsette kosen. 

God helg! 

Dørene på brannbilen

 

Det blir til og fra kommentert her i huset at jeg aldri skrur korken på saftflaska mi, der den står trygt og godt plassert innerst på kjøkkenbenken. Og det er ikke fordi jeg glemmer å gjøre det; det er fordi jeg ikke vil gjøre det. 

Har du sett brannbilen når den står inne på brannstasjonen? Har du lagt merke til dørene på den? De står på vidt gap! Hvorfor det? Jo, fordi når alarmen går, så teller hvert tiendels sekund. Det kan kanskje virke overdrevet å tenke at å åpne bildørene tar for lang tid, men alle sånne småting tar litt tid. Og mange nok småting som tar litt tid blir til slutt mye tid. 

Har jeg like dårlig tid som brannfolka? Nei, selvsagt ikke, og det dreier seg ikke om tidsnød. Det dreier seg om at jeg ikke kan fordra å bruke tid på småplunder som ikke har noen produktiv funksjon. Det finnes plenty med småplunder og småting som har en produktiv funksjon, og som jeg gjør med glede. Som å pusse sko. Fordi rene sko føles bra. Eller å riste opp dyna ordentlig hver morgen. Fordi jeg fortjener å legge meg i en lekker seng om kvelden. 

Men så er det alle småtingene vi må eller bør gjøre, som alle tar litt tid, og som holder oppmerksomheten og hendene våre opptatt. Synes du for eksempel det er spesielt gøy å taste inn sikkerhetskoden på telefonen hver gang du skal åpne den? Selvfølgelig ikke, men i dét telefonen blir borte, var den sikkerhetsbarrieren avgjørende. Synes du bank-IDen er deilig tidsbruk? Selvsagt ikke, men den er nødvendig.

Og så er det alle småtingene som bare trenger seg inn i livene våre uten at vi har bedt om det. Du har kjøpt noe på nettet. Og kort etter slenger det inn en mail som ber om at du skal "vurdere kundeopplevelsen" - jo takk, den var helt topp til denne drittmailen kom. Eller du har fått dagligvarer levert på døra. Og så kommer det en melding på telefonen som ber deg "rate opplevelsen av leveringen". 

Er dette ting jeg går rundt og tenker mye på? ...sånn ref. tidsbruk? Nei, på ingen måte. Men jeg skreller gjerne vekk heft der jeg kan. Og korken på saftflaska er ett eksempel. Jeg vil ha saft; jeg vil ikke skru kork. Og det finnes ingen sjanse for at den flaska blir veltet der den står; altså har det ingen produktiv funksjon å skru av og på den korken. 

Og hadde jeg hatt en temperert og låst garasje med alarm, så er det ikke utenkelig at jeg hadde latt bildøra stå åpen når jeg er hjemme. 

Skrell unna unødvendigheter og nyt dagen!

Doven søndag!

Regn og tåke ute. Men ikke her inne. 

Fyr i ovnen. Klezmer-musikk på anlegget. Varm kaffe. Melkesjokolade. 

Jeg skulle egentlig på yoga i dag. Det er ikke så ofte jeg får prioritert det, men i dag skulle det være mulig. 

Men litt utpå formiddagen kjente jeg veldig sterkt at jeg bare ville være hjemme i dag. Så jeg avbooket yogatimen og trykket i gang en kaffekopp til isteden! Og så fant jeg fram roteboksene på kontoret. 

Og mens datteren min sto og så på Mikke Mus på Disney+ fikk jeg sortert og buntet en gordisk knute av USB-kabler, minnebrikker og annet rask som har samlet seg opp i løpet av de siste fem årene. Konklusjon: det er nå strengt forbudt å så mye som tenke på å kjøpe noe sånt uten å sjekke den nyopprettede DATA-skuffen på kontoret. 

Resten av dagen skal gå til å spise søsterens eplekake, se ferdig EXIT og bade i boblebadet! '

God søndag!

Fredlig fredag

Det er fredag, men også fridag for meg. Planen var å dra rett på treningssenteret etter levering i barnehagen for ei skikkelig intervalløkt på mølla og en deilig pilates-time etterpå. Men ute sludder det. Mye. Farevarsel og sterke oppfordringer om å la bilen stå om du kan. Og da ble plutselig de 7 kilometerne kjørevei til treningssenteret veldig lite fristende. 

Og jeg må jo ikke ut i dag. Vanligvis synes jeg trening ikke er noe spørsmål; det er en oppgave jeg vil prioritere på lik linje med jobben og barneoppdragelsen. Men noen ganger er det nyttig å skille mellom må-oppgaver og lyst-oppgaver. For det fine med trening er jo at det, tross alt, sklir inn i lyst-kategorien når andre hensyn må tas. 

Så det ble fredagshandling på nærbutikken. Gule krysantemum for å få litt mer farge og lys i huset, og marsipanegg til kaffen. 

Alt klart for å kose oss skikkelig i helga mens køene står på veiene!

Ukens fine ting

I mars 1983 ble denne platespilleren laget. På denne modellen er produksjonstidspunkt lett å sjekke på nettet via serienummeret. Men seriøst; 1983! Det er 40 år siden! 

Technics SL-1200 er solid. Den er laget spesielt for DJer. Med en høy vekt på 12 kilo, skal ikke vibrasjoner fra enorme høyttalertårn forplante seg opp i pickupen igjen - det som kalles mekanisk tilbakekobling. Ikke noe stort problem hjemme hos meg, men hoppende barneføtter og andre vibrerende rariteter blir jo også stoppet. 

Spilleren var borte fra markedet i noen år, selv om andre merker lanserte "kopier". Men i 2016 ble den gjeninnført. En bra ting med det, er at det er mulig å få tak i reservedeler, også til min gamle. Et kjennetegn på kvalitet, er at det også kan repareres om nødvendig.

Dette er bærekraft. Et bidrag til en verden med mindre bruk og kast. Mindre "plastic fantastic" og mer av dette ville gjort verden litt mer miljøvennlig. 

Jeg har ingen planer om å noen sinne bytte ut denne platespilleren. En ny pickup med jevne mellomrom, og den er god som ny. 

Å starte dagen med dette her...

Min foretrukne treningsform er løping. Det finnes mange grunner til det, men hovedsaken er at det er en ukomplisert, gratis, og ekstremt lavterskel måte å komme seg ut på. Desuten blir en akkurat passe sliten uten å irritere seg over utstyr som ikke fungerer optimalt. 

Løping på islagt vann er en favoritt vinterstid. Selvsagt må en være sikker - så sikker det er mulig å være - på at isen holder, noe jeg trygt kunne være i dag. Som ekstra sikkerhet bør en selvsagt ha med seg ispigger så en i det minste kommer seg opp. Isen kommer aldri med noen garanti, enhver må ta ansvar for egen sikkerhet. Alltid. 

Is med bittelitt snø på, eventuelt et solid lag med rim gir akkurat passe demping og energiretur. Piggsko eller brodder er selvsagt en fordel. 

Men hjelpes, hvilken frihetsfølelse det gir å løpe ute på den åpne isflaten! Mange landskap ser finest ut fra "sjøsiden", og følger en bredden, er det nesten som om en løper inni hagene (strandtomtene) til folk uten å gjøre det. 

Resten av vinteren skal nytes på isen frem til våren begynner å spise den opp! 

Men ikke glem ispiggene og sikkerheten! 

Brukt = feelgood!

Det er så mange fordeler med å kjøpe brukt. Her kommer seks av dem! 

1.  Det er ikke overforbruk! Tingen du kjøper er allerede kjøpt. Og brukt minst én gang. Ingen flere trær må felles, ingen ny plastemballasje må lages, ingen flere utslipp må gjøres. Ingen ny dårlig samvittighet trengs, med andre ord. Det føles veldig godt at min datter så å si utelukkende går rundt i klær kjøpt brukt. Barneklær rekker jo som regel ikke å bli slitt før de er for små! Men vi merka også nylig, da det ble arrangert bruktmarked i nærmiljøet, at det ikke var lett å få videresolgt det hun har vokst fra. Tydeligvis sirkulerer det mye barneklær der ute. Greit å vite! 

2. Brukt er billig! Og det gir minst to fine muligheter. Du kan spare masse penger. Brukte barneklær vs. nye, for eksempel. Go figure. Den andre muligheten er kvaliteten du plutselig har råd til. Min Marantz-forsterker, for eksempel. Den kostet 12.000,- da den var ny. Lite trolig at jeg hadde brukt en såpass stor sum på en stereoforsterker samme hvor lyst jeg måtte hatt. Men da jeg kunne få den for 1.500,- var det jo et riktig røverkjøp! Ekstremt eksempel her, jeg er klar over det. Og forsterkeren er mer enn 30 å gammel. Men tendensen gjelder over hele linja. 

3. Du redder ting! Ja, tilbake til min Marantz-forsterker. Den tilhører en type stereoprodukter som vi ser færre og færre av. De regnes som ufikse, de har ikke bluetooth, wifi, streaming, digitale innganger eller andre ting vi gjerne vil ha i dag. Men i mitt spesifikke tilfelle var det helt greit. Saken er at den nok fort kunne havnet på den berømte dynga hvis ikke den rette kjøper hadde kommet forbi; den hadde allerede ligget ute på en viss markedsplass på F i noen uker. 

4. Du sparer tid! Iallfall litt. Og du slipper å gå i butikker - for de av oss som ikke udelt digger det. Og med dette nye "fiks ferdig"-opplegget er det jo like lettvint som å handle i en hvilket som helst annen nettbutikk. Jeg digger alt som gjør gjenbruk enklere!

5. Du slipper å impulskjøpe! I steden kan du sitte hjemme i ro og mak med Din Foretrukne Digitale Enhet i fanget og la tilbud møte behov på en mindre stressende måte enn når du står der inne på utsalgsstedet for nye ting med varm vinterjakke på og prøver å huske hvilken størrelse som trengtes denne gangen...

6. Du får følelsen av skattejakt! En føler seg ekstra heldig når en gjør et skikkelig funn på bruktmarkedet. Mye morsommere enn den pliktfølelsen vanlig forbruk ofte innebærer. 

I tillegg sponser du ikke overforbruket; opplegget som er rigget for at vi skal impulskjøpe billige ting av heller dårlig kvalitet. Jo flere som unngår det, dess nærmere er vi kanskje en verden der det lages færre slike ting. Ikke at jeg egentlig tror på det, men det er jo alltids lov å håpe. 

Den omtalte Marantz-forsterkeren!

Kos deg på bruktmarkedet! 

Jeg kasta aldri CD-spilleren!

Og heller ikke CD-platene. Det siste året har jeg til og med kjøpt en del CDer, både nye og brukte. I denne tiden da trendbevisste musikkinteresserte gladelig kjøper vinylplater til 350 kroner stykket, synes jeg det er greit å slå et slag for CDen. Mye fint kan fåes til en billig penge via ymse markedsplasser på internett.

Jeg var ungdom på 90-tallet. Min musikalske dannelsesreise foregikk på CD, som platekjøper, altså som erhverver av en platesamling. En samling som i veldig stor grad fortalte litt om hvem du var, som gav deg identitet, som skilte mellom deg og dem. Du kunne for eksempel ha fest. Noen kunne spørre om å få høre en bestemt sang, og du kunne svare at "den plata har jeg ikke". Da fortalte du samtidig noe om dine preferanser, om dine filtre, om hva du syntes var verdt å legge penger og tid på. Musikksmaken din var synlig i kraft av platesamlingen som sto i stua. Helt topp om man ønsket å kombinere musikkinteressen med litt forfengelighet!

Nei, dette er ikke nostalgitripp om at alt var bedre før, for det var det ikke. 

Men samlingene på strømmetjenestene har sine hull. Det er en del plater fra forskjellige bands diskografi som bare har falt av lastebilen. For eksenpel sitter jeg nå og hører på albumet Labyrinth av den engelske keyboardisten Kit Watkins, blant annet kjent fra bandet Camel. Denne plata ligger selvfølgelig i sin fulle lengde på youtube, men ikke på noen av de store, "ordentlige" strømmetjenestene.  

Men tilbake til spilleren. Jeg har definitivt slitt ut noen spillere over the years. Ettersom folk ikke lenger spiller CDer eller DVDer, kan spillere som kostet mange tusen for 10-15 år siden nå fåes for en slikk og ingenting. Vi kan jo regne kjapt i hue: en litt dyrere DVD-spiller, eller multispiller, som jeg selv har, ble kanskje kjøpt av sin første eier i 2006. Da var allerede iPoden på plass her i verden. Folk hadde rippet CD-samlingen sin til datamaskinen og videre til sin bærbare spiller. Bra ting; musikk skal få være mobilt. Det ble gradvis også mindre vanlig å kjøpe film på fysisk medium, med mindre du var over snittet opptatt av bildekvalitet og kjøpte bluray. Så en multispiller kjøpt i 2006 har ikke gått mange timene - det er poenget mitt. Men den er heller ikke lettsolgt i dag, ettersom disketten er ut og strømming er in. Gullgruve for meg, som har et "gutterom", eller arbeidsværelse, som jeg liker kalle det, på kvisten der jeg koser meg med det dedikerte i å sette på én bestemt CD-plate for å høre på den. 

Og i kveld er det altså Kit Watkins som får spilletid hos meg. Når denne plata er ferdig, spiller jeg Nude av Camel - også en utgivelse som dessverre glimrer med sitt fravær på strømmetjenestene. 

Tror jeg CDen kommer til å få en gjenoppstandelse lignende den vinylen har fått de siste ti årene? Nja, det er jeg virkelig ikke sikker på. Til det har den for mange mangler. 

• Coveret er smått og ganske kjipt. Plastomslaget, den såkalte jewel casen er heller ikke utpreget fiks. Japanske versjoner, med pappcover mer likt vinylens, hjelper dog på. 
• Lyden er veldig bra - men den samme lydkvaliteten finner du på opptil flere strømmetjenester.
• Vi bruker ikke disketter lenger. 
• Mer plast i sirkulasjon? Nope, don't think so. 

LP-plata tilbyr en følelse CDen ikke gir, både visuelt og taktilt. Du skal ha en ganske spesiell (og svindyr) CD-spiller for å få noe i nærheten - visuelt. 

En annen gang skal jeg skrive litt om hvorfor jeg synes musikk pr strømming er superdupert!