Og heller ikke CD-platene. Det siste året har jeg til og med kjøpt en del CDer, både nye og brukte. I denne tiden da trendbevisste musikkinteresserte gladelig kjøper vinylplater til 350 kroner stykket, synes jeg det er greit å slå et slag for CDen. Mye fint kan fåes til en billig penge via ymse markedsplasser på internett.
Jeg var ungdom på 90-tallet. Min musikalske dannelsesreise foregikk på CD, som platekjøper, altså som erhverver av en platesamling. En samling som i veldig stor grad fortalte litt om hvem du var, som gav deg identitet, som skilte mellom deg og dem. Du kunne for eksempel ha fest. Noen kunne spørre om å få høre en bestemt sang, og du kunne svare at "den plata har jeg ikke". Da fortalte du samtidig noe om dine preferanser, om dine filtre, om hva du syntes var verdt å legge penger og tid på. Musikksmaken din var synlig i kraft av platesamlingen som sto i stua. Helt topp om man ønsket å kombinere musikkinteressen med litt forfengelighet!
Nei, dette er ikke nostalgitripp om at alt var bedre før, for det var det ikke.
Men samlingene på strømmetjenestene har sine hull. Det er en del plater fra forskjellige bands diskografi som bare har falt av lastebilen. For eksenpel sitter jeg nå og hører på albumet Labyrinth av den engelske keyboardisten Kit Watkins, blant annet kjent fra bandet Camel. Denne plata ligger selvfølgelig i sin fulle lengde på youtube, men ikke på noen av de store, "ordentlige" strømmetjenestene.
Men tilbake til spilleren. Jeg har definitivt slitt ut noen spillere over the years. Ettersom folk ikke lenger spiller CDer eller DVDer, kan spillere som kostet mange tusen for 10-15 år siden nå fåes for en slikk og ingenting. Vi kan jo regne kjapt i hue: en litt dyrere DVD-spiller, eller multispiller, som jeg selv har, ble kanskje kjøpt av sin første eier i 2006. Da var allerede iPoden på plass her i verden. Folk hadde rippet CD-samlingen sin til datamaskinen og videre til sin bærbare spiller. Bra ting; musikk skal få være mobilt. Det ble gradvis også mindre vanlig å kjøpe film på fysisk medium, med mindre du var over snittet opptatt av bildekvalitet og kjøpte bluray. Så en multispiller kjøpt i 2006 har ikke gått mange timene - det er poenget mitt. Men den er heller ikke lettsolgt i dag, ettersom disketten er ut og strømming er in. Gullgruve for meg, som har et "gutterom", eller arbeidsværelse, som jeg liker kalle det, på kvisten der jeg koser meg med det dedikerte i å sette på én bestemt CD-plate for å høre på den.
Og i kveld er det altså Kit Watkins som får spilletid hos meg. Når denne plata er ferdig, spiller jeg Nude av Camel - også en utgivelse som dessverre glimrer med sitt fravær på strømmetjenestene.
Tror jeg CDen kommer til å få en gjenoppstandelse lignende den vinylen har fått de siste ti årene? Nja, det er jeg virkelig ikke sikker på. Til det har den for mange mangler.
- Coveret er smått og ganske kjipt. Plastomslaget, den såkalte jewel casen er heller ikke utpreget fiks. Japanske versjoner, med pappcover mer likt vinylens, hjelper dog på.
- Lyden er veldig bra - men den samme lydkvaliteten finner du på opptil flere strømmetjenester.
- Vi bruker ikke disketter lenger.
- Mer plast i sirkulasjon? Nope, don't think so.
LP-plata tilbyr en følelse CDen ikke gir, både visuelt og taktilt. Du skal ha en ganske spesiell (og svindyr) CD-spiller for å få noe i nærheten - visuelt.
En annen gang skal jeg skrive litt om hvorfor jeg synes musikk pr strømming er superdupert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar