Ringduer!

Jeg har, som tidligere nevnt vært litt spent på hva slags bosituasjon jeg skulle komme til å få råd til etter samlivsbruddet. Og etter mine heller moderate forventninger, har ting endt opp svært bra. 

Men ett ønske hadde jeg, som jeg virkelig ikke var sikker på om jeg ville få til, og det var ønsket om å høre ringduer fra soveromsvinduet mitt om morgenen. Såpass nær skogen vil jeg bo. 

Og i dag tidlig hørte jeg det! Lyden av ringdue! Liggende i senga hørte jeg lyden av ringduer - en av de koseligste lydene som finnes! Søndagen kunne ikke startet finere!

Minimalistisk mars - midtveis

 

Jepp, måneden er halvveis, og jeg holder meg til planen. Jeg kjører minimalt bil, og jeg handler sjelden. Og på dager da jeg kjenner at fristelser kan bli tøffe, legger jeg enkelt og greit kortet igjen hjemme. 

I dag har jeg en lørdag jeg virkelig har trengt. Den siste uka har vært heftig, der enkelte ting absolutt ikke har gått etter planen, og der det har vært vanskelig å planlegge de neste dagene. For meg, med en hjerne som min, er det noe av det vanskeligste som finnes sånn i i hverdagslige former - hjernen tar fyr. Jeg liker struktur og planer. Så i går kveld bestemte jeg meg for at i dag, lørdag, skal jeg slappe av hjemme, med avslått telefon og på godt gammeldags vis være utilgjengelig for verden. Alt jeg skulle gjøre var å binge en god gammel serie - i DVD-spilleren! Og det har gjort gjort - og jeg har ingen planer for resten av dagen. 

Utpå formiddagen, etter løpeturen min, slo jeg på telefonen. Og da greide jeg seriøst å impulskjøpe en Sopranos DVD-boks på Finn! Så mye for minimalistisk mars! Men på den annen side; jeg har ønsket meg den boksen i en ti års tid. Et søk på Amazon røpte at den gjerne koster en tusenlapp nå, og da jeg fant en på FINN til 500 kroner, tenkte jeg at det var greit å slå til. Og når det er brukt-kjøp er det ikke like ille som å kjøpe nytt. 

Er minimalistisk mars ødelagt? Nei. Den fortsetter i henhold til planen. 

Dyrere flybensin

Nei, det er ikke synd på folk flest fordi flybensinen nå plutselig er 50 prosent dyrere på grunn av krigen i Iran. Det flys altfor mye. Ja visst, forstår jeg at noen faktisk må å fly en gang i blant enten for å besøke familie langt unna eller en og annen diplomat eller forretningsreisende. Men hyppige "storbyweekender" i europeiske storbyer og shoppingturer til London er og blir unødvendig overforbruk. Smak på det - fly til London for å forbruke! Det er jo akkurat sånt som må ta slutt på en klode som allerede brenner. Og mange forretningsmøter både kan og bør taes digitalt i våre dager.

Selvsagt er krig ille for alle involverte og spesielt de sivile. Men i likhet med pandemien, er dette en arena for muligheter. Ja, nå er olja plutselig mye dyrere. Jeg kjører bensinbil, så jeg merker også det. Hvilke tiltak kan jeg fatte for å bøte på det? Kjøre mindre. Kjøre minst mulig, i det hele tatt. Tenke og planlegge helhetlig, slik at selv ikke en ekstra tur til butikken må tas. Mulighetene er mange når det er "krise". Og ja, forandring kan gjøre vondt. Men hvorfor kreves forandring? Jo, fordi man har tillatt at livsstilen har blitt for dyr. Under pandemien tilpasset vi oss raskt fordi vi måtte. Nå har vi igjen anledning til å tilpasse oss - mange fordi de må, andre fordi det er en gyllen mulighet til å slippe å betale for mye. Hvorfor ikke gripe sjansen?

Det er sikkert noen som synes jeg høres arrogant ut nå, og det er greit. Selv kjører jeg "minimalistisk mars", så for meg er denne situasjonen litt ekstra bensin på bålet, kan man si, selv om jeg også, selvfølgelig, synes det er kjedelig med høy pumpepris. 

Minimalistisk mars!

Ja, det låter som et litt tullete bokstavrimpåfunn fra et reklamebyrå. Men dette er saken: aldri har jeg hatt større behov for en vårrengjøring i mentaliteten enn nå. Forbrukermentaliteten. 

Jeg har nettopp flyttet. Fra en midlertidig og leid leilighet og til en kjøpt leilighet hvor jeg planlegger å bli lenge! Og når "alt" er nytt og uvant tar det litt tid å finne løsningene på saker og ting. Responsen da jeg flyttet sist, og også den aller første tiden her, var å kjøpe for å løse. Og greit nok; visse ting trenger man, og visse ting har jeg også kjøpt for å komme i orden. Men slik ståa er nå, er det ingenting jeg trenger for å få det bedre eller finere. 

Derfor har jeg gitt meg selv kjøpeforbud i hele mars. Reglene er: dagligvarer er greit. Men der går også grensen. Men hva er poenget med dette? '

1. Bo meg inn. Ny leilighet, nytt kjøkken og bad, er uvant, og må jobbes inn. 

2. Finne løsninger med de tingene jeg har. Jeg har definitivt nok ting, og tweaks og tilpasninger i den nye leiligheten kan fint gjøres med dem.

3. Lage et system. Det er et faktum at oppskriften på et ryddig hjem er faste plasser til tingene. Rot avler rot, og bare orden avler orden. Jeg har en bod med stort potensiale, like så med garderoben på soverommet. Jobben med å lage et nytt system tar litt tid, og den blir definitivt mye lettere når det ikke kommer flere nye ting inn. 

4. Kjøping er stress! Det er stress å "måtte" gjøre ærend! Og så kjøper en kanskje feil, og så må en tilbake og bytte tingen og så videre. Og kjøping er en respons på stress; det er ikke bare jeg som føler det sånt. Men som med alle andre uvaner, så kan den kureres med øvelse. Og "minimallistisk mars" er min lille treningsleir i så måte. 

Selvsagt er det et overordnet perspektiv her også, ut over det rent materialistiske. Og det er å gjenfinne sinnsroen. Etter samlivsbruddet i 2024 har stresset med alt omkring hussalg, fordeling og ny bosituasjon vært et konstant nagende stress. Og det stresset har fratatt meg den generelle sinnsroen og konsentrasjonsevnen. For eksempel har jeg knapt klart å lese mer enn ti minutter av gangen fordi hjernen hele tiden har vært "på jobb". Nå har jeg flyttet. Løsningen er ferdig! Den må bare tilpasses. Og når kjøping - selvsagt også på nett - ikke lenger er et alternativ, frigjør det unektelig endel tid. 

Så jeg koser meg, én uke inn i den minimalistiske måneden, og ser fram til de resterende tre ukene der jeg skal kose meg med det fine mars-lyset!