Kvelder som dette...

Noe av det fineste med sommeren er kveldene. Særlig i helga, kanskje spesielt på søndag. Alt er stille. Som om selv de mest aktive og geskjeftige har lagt ned hammer og sag som om de plutselig har skjønt at helga nærmer seg slutt, og skal de slappe av, så er det nå det gjelder. 

Men virkelig... Sitte i hagen med en bok. Høre på fuglene, kjenne den lette vinden, høre og se ospa som danser i det "fjerne", altså ca tre hus bortenfor, se ringduene fly over oss,  se det myke lyset. Hagen min som har havnet i skygge, men at sola fortsatt skinner på husene og skogen på den andre siden av dalen, og på ospa som danser tre hus bortenfor. 

Og samtidig kjenne at denne helga har vært fin og "meningsfull", i mangel av bedre ord. 

Fint springbrett til ny uke! Kvelden er langt fra slutt, men jeg gleder meg allerede til kaffen i morgen tidlig! 

Lesinga gikk forøvrig smått; det var så mange andre inntrykk som fortjente oppmerksomheten. Akkurat dette er akkurat nå. Boka er der om to timer også.

Vinden ble småkjølig ute. Gikk inn for å hente en tynn jakke, men kom på at jeg hadde lyst til å høre på Ralph Vaughan Williams og lese videre i boka.