Spillelisten og albumet

Enkelte musikksynsere, særlig av den litt eldre garde, uffer seg over fenomenet spillelister. De klager over at de unge "aldri hører på hele album mer". Men stemmer det? Og er det et problem? 

Albumet oppsto som konsekvens av LP-platens lagringskapasitet, som er på inntil 45 minutter. Noen skviset inn enda litt mer, men det gikk på bekostning av lydkvaliteten. Mange album fra LP-alderen er på 35 til 45 minutter. Og det er en veldig passe dose med musikk, sånn kognitivt. Det er også en grei dose musikk å lage, for en artist eller et popband som har nok gode idéer. Ser vi på "den seriøse musikken", så varer f.eks. en symfoni eller en solo-concerto i 30 til 40 minutter og en strykekvartett i 15 til 30 minutter. Altså viderefører LPen på en måte idéen om passende varighet på en tiltenkt mengde musikk. 

Albumets forsvarere viser ofte til helheten i et album. Jada, i mange tilfeller bærer albumet en helhet som er helt verdt å høre i sammenheng. Mange album inneholder også skatter som aldri har funnet veien til singler, best-of-skiver, og som kun har blitt hørt av dem som spilte igjennom hele albumet. Ta for eksempel nydelige "Fading Lights" som ligger helt sist på Genesis-albumet We Can't Dance. Som et medium for store, helhetlige idéer har albumet livets rett, så absolutt, men disse helhetlige idéene er ikke så vanlige som albumets forsvarere gjerne vil hevde.

Spillelista er ikke noe nytt fenomen skapt av strømmetjenestenes algoritmer eller for mp3-spillerne i sin tid. Vi som har levd en liten stund husker jo hvordan vi laget samlekassetter for å ha i walkmanen eller i bilen. Dessuten var det jo ikke uvanlig å bytte CD ofte når en hørte på musikk, noe som jo også er å lage en spilleliste. Plateselskapene tok også tyren ved hornene selv og laget såkalte hitsamlinger som solgte i bøtter og spann, og ikke minst "best of"-plater med de enkelte utøvere. Jeg har flere samlealbum stående i platehylla mi, som jeg velger å høre fremfor originalalbumene. Og hvorfor det? 

Jo, fordi det slett ikke alle band eller artister som klarer å lage gode album. De lager knakende gode enkeltlåter, men blir kjedelige i lengre løp.

Riktignok fantes den såkalte EPen - en slags mellomting mellom singel og album, i sin tid, men den var ikke like vanlig som, og heller ikke regnet som en like "ordentlig" utgivelse som et album - snarere et slags "venteprodukt". Minner også om den svindyre, men like fullt populære CD-singelen. Ved inngangen av 2000-tallet kosta den 69 kroner, og det ville vært 119 kroner i dag.

Så dagens tilstand er fordelaktig både for utøvere og lyttere. Artistene kan slippe å kaste bort tid og krefter på å fylle hele album, og heller gi ut ferdige enkeltlåter i et passelig tempo Og vi lyttere får slippe å måtte velge mellom å kjøpe hele album som i bunn og grunn er kjedelige, eller svindyre CD-singler - vi kan få høre musikken når den kommer ut. 

Så får bransjen selv finne ut av hvordan de som skal tjene penger får tjene penger på en rettferdig måte.