Et gjennomsnittlig strømmeabbonement for musikk koster en hundrelapp i måneden. På bildet ser du en CD jeg kjøpte i 1996 med prislappen fortsatt sittende på. Altså kostet én CD i 1996 mer enn dobbelt så mye som et strømmeabbonement i dag, omregnet til datidens pengeverdi.
Jeg har kjøpt musikk siden jeg var 10. Med glede. Ukepenger og bursdagspenger gikk så å si alltid til plater; det var høyt prioritert. Og det gir ingen mening å spekulere i hvor mange tusen som har gått med i årenes løp, men det er ikke få.
Platebutikkene hadde et par lyttestasjoner med headset, hvor du kunne stå en liten stund og få en prøvelytt. Men det var alltid under et visst tidspress, og alle vi som har et ekstra godt forhold til musikk vet at mye musikk trenger både tid og fordypning for å skinne. Dermed skjedde det ofte at en kjøpte de litt lovende platene for å sjekke dem nærmere ut.
Og så var det nå sånn, da, at langt ifra alle platene en kjøpte falt tilstrekkelig i smak. Kanskje var to-tre låter bra, men resten dårlig tidtrøyte.
Takket være bruktbutikkene har jeg fått bytta unna mye ræl i åras løp, men dét regnestykket gikk jo ikke akkurat i pluss. Og bare det faktum at bruktbutikkene knapt ville ta imot flere CDer etterhvert, røper at det ikke bare bar meg som ville bytte inn ting.
Stort sett er jeg fornøyd med at jeg ble født akkurat da jeg ble født. Men som kjøpende musikkpublikum hadde det ikke gjort noe å bli tenåring omtrent rundt 2010. Tenk så mye penger jeg hadde spart! Når en slipper å kjøpe musikk for å sjekke den ut, men kan finne den på strømmen, sparer en ikke bare egen lommebok. En sparer miljøet også!
Jeg synes det er trivelig å eie min egen musikk. Fordelene med det har jeg nevnt tidligere. Lenge syntes jeg noe forsvant med strømmingen, nemlig fenomenet platesamling. Den selvbiografiske hylla som fortalte hvem du var, og som i forfengelighetens navn viste frem dine ja og nei. Ja, det var vakkert, og jeg er glad jeg fortsatt har min. Men langt i fra alt er nødvendig å eie.
Artistene sies å ha tapt stort på strømmingen. Vel, det fordelingsregnskapet der har jeg alt for lite greie på til at jeg vil prøve å mene noe om det, men lyttemønsteret til folk røper nok at det å gi ut musikk må gjøres på en annen måte i våre dager. Men det kommer vi tilbake til en annen gang!
Ha en god palmehelg, og nyt musikken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar