Sommerkvelder

Av og til skjer livet, og en blir litt "parkert". En blir tvunget i en annen retning enn en egentlig hadde sett for seg. En ser seg nødt til å tenne et lys for håp og tro på fremtiden hver kveld, og bare stole på at ting blir bra selv om en ikke helt skjønner hvordan, og de ikke blir akkurat slik en hadde forestilt seg for bare noen måneder siden. 

Men kanskje har en, på et vis, blitt satt fri? Kanskje har det nevnte håpet vært fraværende altfor lenge uten at en har skjønt det? Kanskje må en se fram mot en ny morgen heller enn tilbake på en sen kveld?

Uansett er det datteren min, de hyppige løpeturene mine, og selvsagt musikken som har holdt meg fra å miste forstanden disse siste ukene. Og ikke minst all sanseligheten ute i naturen nå på sommeren. Alle luktene, alle lydene, følelsen av sommervinden, og ikke minst de utrolige mengdene blåbær denne moderate sommeren har frembragt! 

Så også når det stormer må en holde sommerkveldene hellige og "stoppe opp og lukte på blomstene".