Noe av det dummeste jeg ser er når voksne mennesker går rundt og sutter på ei flaske med vanlig, klart vann. Helt ordinært kranvann kjøpt på plastflaske i butikken til en literpris a' nærmere 40 kroner. Det vil si 2000 - to tusen - ganger dyrere enn egentlig pris, som er 2 øre pr liter i krana, betalt via kommunale avgifter. Og de er allerede betalt gjennom boutgiftene.
At industrielt tappet flaskevann er et vanlig fenomen i land "lenger sør", der det lukter klor straks en åpner krana, er forståelig. Men at vi, her i Norge og Sverige, som har verdens reneste og beste drikkevann rett ut av krana, skal kjøpe flaskevann, er det glade vanvidd. Å i det hele tatt klare å selge inn idéen om å lansere kranvann på flaske og selge i butikk er et freidig stunt verdt en nobelpris i markedsføring, eller skal vi si lureri? ...hvis noe sånt fantes. Jeg skulle nesten ønske jeg hadde kommet på idéen selv - min egen og mine barnebarns pensjonistøkonomi ville være sikret uten noe oljefond. Men for det første strekker ikke min fantasi til, og dessuten hadde jeg aldri trodd at "folket" ville gått på limpinnen så til de grader.
Vannflasker var en trend som i Norge hadde sin spede start omkring Lillehammer-OL, for så å balle på seg. Ut av ett eller annet kom myten om at det skulle være så viktig å drikke vann hele tiden. Du kan visst omtrent ikke drikke nok vann, og du mangler vann visst vann i kroppen uten å vite det! Selv om kroppen er rask med å si fra om alt annet, mangler du visst allerede en halv liter vann i kroppen når du kjenner at du er tørst. At det ble kombinert med slankekurer, og at vann som vomfyll skulle virke preventivt mot småspising og overspising, hjalp sikkert på. Og dermed var vi der, da. Voksne folk begynte å gå rundt som forvokste småunger med tåteflaske, livredde for å ikke få i seg nok vann. Og vannet skulle gjerne være kjøpt og drukket fra designprisvinnende flasker med isfjell i bunnen eller design fra verdenskjente moteikoner. Med vannflaska i handa viste de at de var sunne, helsebevisste, at de hadde vendt den usunne brusen ryggen, og at de var oppdaterte og informerte mennesker. Og de skylte ut salter og andre stoffer som helst skal være i kroppen, noe som også gav rom for tilbydere av såkalte elektrolytter og saltoppløsninger.
Men for tilbyderne av flaskevann, er denne dillen kjærkommen. Det er ikke noe lite marked vi snakker om. I 2020 ble det solgt 14 000 000 liter flaskevann i Norge, ifølge Bryggeri- og Drikkevareforeningen.
Flaskevann krever 1500 ganger så mye energi og forårsaker et 80 ganger så stort CO2-utslipp som vann rett fra springen. Produksjon og transport har sin pris. Og det tragikomiske er alle de oppdaterte og informerte menneskene som med hevet pekefinger forbanner bilkjøring og ofrer kjøttmiddager i fleng med den kjøpte vannflaska i handa (gjerne på spranget til en impulsiv helgetur til Paris med fly, men det er en annen prat).
Selv tar jeg meg et glass vann på kjøkkenbenken når jeg er tørst. Og ved behov har jeg med meg en flaske som kan brukes flere ganger som er fylt hjemme, og som kan etterfylles der jeg er, fra krana med verdens fineste drikkevann i!
Og denne ukens sukk gjelder kun helt ordinært kranvann på flaske, og ikke bordvann tilsatt kullsyre som en deilig tilskudd til måltidet. Det er noe helt annet, og absolutt verdt å betale for en gang i blant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar