Den fineste tiden på året er i gang. Men den er "treg" i år. Ingen tvil om at det er nye tider når gradestokken viser 17 grader i skyggen 26. september, og en kan jobbe i hagen i kun shorts. Men snart er bjørka ute på tunet like gul som den på bildet. Bildet er tatt for et par år siden.
Selv om klimasituasjonen stort sett er "dårlig nytt", har jeg mest tro på å finne det positive i enhver situasjon så lenge det går. For eksempel er det koselig å kunne sitte på balkongen med kaffe og lesestoff som om det var juni, det er koselig at en fortsatt kan løpe i shorts og singlet i september, og det er deilig å ikke behøve å tenke på ulltøy og sheroxer til datteren på ennå en stund.
Fridag i dag. Løpetur på morgenen, årets siste plenklipp - antar jeg! Leveranse fra Oda, og nå står middagen og putrer på ovnen. Slike dager er verdifulle, og jeg er nok en gang så glad for å bo der jeg bor, landlig og fritt. Nå venter jeg bare på at løvet skal falle av et par av små-bjørkene som er på vei opp langs gjerdet, så jeg kan få dem ned og til tørk for å bli ved neste vinter.
Forøvrig; nevnte jeg at høst for meg er Pink Floyd? En høst uten å høre igjennom både Animals og Wish You Were Here blir helt feil. Sånn er det bare!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar